Kunstpolitikk

OSLO

Innspill 

Nye regler Oslo kommunes kunstordning

13. januar 2021

Høringssvar til regelendringer for Oslo kommunes kunstordning
​
BOA takker for muligheten til å komme med høringssvar til regelendringene. Vi mener at en tett og åpen dialog med byens kunstfelt er en forutsetning for å sikre at kunstordningen fortsetter å avstedkomme kunstprosjekter av høy kvalitet for byens innbyggere.

2. Finansieringen av kunstordningen
Vi reagerer med vantro på at den faste prosentsatsen er foreslått fjernet i den siste utgaven av regelverket. En fast prosentsats er selve grunnsteinen i en slik kunstordning. Ordningen har dessuten en historisk forankring i inn- og utland helt tilbake til 1930 tallet, da satsen stod sentralt i tilsvarende ordninger som ble dannet i USA og Sverige.

I Norge var nettopp en fast prosentsats et av kravene Kunstneraksjonen av 1974 stilte til det nyopprettede statlige Utsmykkingsfondet. Riktignok ble ikke “prosent for kunst”-prinsippet en realitet i Norge før 1997, da den nye statlige kunstordningen ble vedtatt. Denne ordningen gjelder fortsatt i dag, 24 år etter, og prinsippet står like sterkt i Utsmykingsfondets arvtager, KORO (se KOROs historie ​her​).
Derfor er det dramatisk når Oslo nå vurderer å fjerne prinsippet.
“Prosent for kunst”-prinsippet skaper en forpliktelse og gir en rettesnor for hvilken tyngde og størrelsesorden en slik ordning bør ha. Når dette blir relativt og regulerbart fra år til år, blir ordningen uforpliktende og dermed lett å skalere ned.
Vi er redde for at det å la bevilgningens størrelse vurderes av bystyret fra år til år, sterkt vil undergrave fundamentet ordningen hviler på.

Dessverre er det ikke slik at kunst står øverst på prioriteringslisten når midler skal fordeles. Kunst og kultur står svakt i budsjettforhandlinger, og trenger derfor ekstra vern. En fast prosentsats utgjør et slikt vern.

Vi krever på vegne av byens kunstnere, at 0,5% regelfestes i ordningen. Kunstordningen utgjør en viktig inntektskilde og har derfor stor betydning for kunstnerøkonomien. Samtidig har kunst i offentlige rom et potensial til å formidle kunst til et langt bredere lag av byens befolkning enn det museer og gallerier alene kan. Vi mener at riktig disponert så kan disse midlene gi en effekt vi ennå ikke har sett det reelle potensialet av. “Prosent til kunst-prinsippet” er del av en demokratisk politikk som vektlegger spredning av fellesgoder som kunsten representerer.

At Oslo kommune nå vurderer å fravike dette prinsippet vil dessuten kunne skape uheldige ringvirkninger utenfor kommunen, i og med at mange ser mot Oslo når de skal opprette en ny ordning i sin by eller kommune. Dette er nok en grunn til å tenke seg nøye om før man treffer beslutninger som uopprettelig svekker ordningen.

14. Innkjøpskomite for kjøp av ferdigprodusert kunst
Vi reagerer også på at Kulturetatens direktør skal kunne disponere 20% av det årlige innkjøpsbudsjettet og vi mener at behovet for “raske avgjørelser” ikke er en god nok begrunnelse. Det dreier seg om en femtedel av hele budsjettet, og vi mener at det burde være mulig å rådføre seg med resten av innkjøpskomiteen også i hastesaker.

Når det gjelder innkjøpskomiteens sammensetning og balanse så mener vi at Kulturetaten får for stor innflytelse. Når Kulturetaten har to medlemmer der den ene er leder av komiteen og har dobbeltstemme,sitter de i praksis med tre stemmer mot to. For å danne en motvekt vil vi derfor ha to representanter oppnevnt av BOA. På den måten sikrer vi at innkjøpskomiteens avgjørelser ikke tas over hodet på fagfeltets representanter. Billedkunstfeltet er betydelig større og bredere enn kunsthåndverkfeltet, og det alene rettferdiggjør at BOA oppnevner to representanter mot en fra NK Oslo. Behovet for dobbeltstemme faller bort når komiteen består av fem medlemmer.

Alternativt ser vi for oss at komiteen selv velger leder og at denne rollen rullerer, hvis ordningen med 4 medlemmer opprettholdes. Kulturetaten kan gjerne skifte ut sine medlemmer i komiteen fra egen fagstab jevnlig. Men dette overlater vi til etaten selv å avgjøre.

9. Samrådsmøter med kunstnerorganisasjonene
BOAs forslag om å få samrådsmøtet fastlagt i regelverket har blitt lyttet til. Vi er i utgangspunktet glade for det, men det er en svak erstatning for det nedlagte styret, siden dette reduserer fagfeltets representanter til et rådgivende organ som ikke har et styrets formelle makt. Vi vil tilføye til at denne ordningen bør evalueres etter noen års drift. Og vi minner om at vi var i mot nedleggelsen av styret og ønsker denne nedleggelsen reversert.

 5. Kunstprosjekter
I regelverkets punkt 5 “Kunstprosjekter” så heter det at Kulturetaten i enkelte saker kan velge alternative prosedyrer for gjennomføring.

Sitat fra utkast:
For å ivareta fleksibilitet i gjennomføringen av kunstprosjekter, kan Kulturetaten vedta alternative prosedyrer for et eller flere prosjekter av samme art. Det skal legges vekt på brukermedvirkning i gjennomføringen.
​
BOA ber om innsyn i prosessen rundt valg av alternative prosedyrer. Vi ber om at det opprettes konkrete rammer og beskrivelser av hvilke typer og størrelse på prosjekter dette kan gjelde, og at det legges inn i årshjulet for arbeidet med årsplanen på en slik måte at kunstnerorganisasjonene har mulighet til å komme med innspill, og transparens sikres.
​

Opprop 2021

  
Til Omar Samy Gama, byråd for kultur, idrett og frivillighet

Utdrag, les hele her. 


Oslo-budsjettet 2021 styrker ikke byens små og mellomstore visningssteder og institusjoner – slik byrådserklæringen har lovet. En opptrapping av driftstilskudd må til for å nå målet innen 2023.

I forkant av årets deputasjon med kulturutvalget ønsker vi, på vegne av feltet, i dette brevet å forankre tre punkter i den videre dialogen med byråden og kulturutvalget med forankring i byrådserklæringen:
​
1. Realiser byrådserklæringen og kunstplanens ambisjoner med en reell opptrapping av Driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner – Visuell kunst.
​
2. Implementer justert driftstilskudd iht. generell pris- og lønnsvekst for alle. 3. Vi ber om en dialog om andre virkemidler som styrker feltets handlingsrom.

Opprop armlengdes avstand 2020

ARMLENGDES AVSTAND, TAKK!


Den siste uken har det pågått en debatt rundt Oslo kommunes kunstordning etter at Klassekampen rapporterte om budsjettoverskridelser i Oslobiennalen. 
Kunstnerorganisasjonenes kritikk av ledelsen i biennalen baserer seg primært på det som fremkom av biennalens egen rapport. Det er nå viktig at de prinsipielle og strukturelle problemene belyses, da det er de som ligger til grunn for kritikken mot Oslobiennalen og Kulturetaten som har bygget seg opp over flere år.

De undertegnede kunstnerorganisasjonene varslet ved nedleggelsen av styret i Kunstordningen i 2018 at det ville resultere i mindre transparens, svakere forankring i fagfeltet, og – kanskje viktigst – en utradering av prinsippet om armlengdes avstand. Dessverre har den siste tidens avsløringer vist at våre bekymringer var berettiget.

Kulturetaten har gått langt utenfor de rammene som styret i Kunstordningen satte for biennaleprosjektet i 2017.

Nå er det behov for følgende tiltak:

1.
​Etablere armlengdes avstand i kunstordningen og kulturetatens ordninger og tilskudd.

Prinsippet om en armlengdes avstand innebærer at politikk og kunst skal skilles fra hverandre, og at politiske beslutninger ikke skal utfordre kunstens autonomi ved å blande seg direkte inn i det kunstfaglige. Kunstfaglige beslutninger legges til et kunstfaglig råd som er basert på representasjon fra fagorganisasjonene og dermed sikret både demokratisk forankring og rotasjon av medlemmene. Det er nå behov for full gjennomgang av strukturene i kulturetaten, slik at man kan gjenopprette tilliten til kunstordningen.
- 
2. Biennalen flyttes ut av Kunstordningen.

Oslobiennalen har strukturene til, og omtaler seg selv som, en institusjon. Den har blitt til ved en omfordeling av de midlene som bør sikre kunst i det offentlige rom gjennom transparente og åpne prosesser, men har blitt en lukket ordning i kunstordningen. Slik ser man at midlene i Kunstordningen, som er ment å gå til innkjøp og produksjon av kunst, spises opp av administrasjons- og driftskostnader. 
Vi trenger store satsinger på kunst i Oslo, men kommunen må også vise at de prioriterer ordninger for de aktørene og behovene som allerede finnes i byen.

​Kulturetaten bør ikke bare omfordele midler fra kunstordningen for å få etablere en satsning de selv ønsker seg. Med omleggingen av Kunstordningen har konsekvensen blitt en maktkonsentrasjon i kulturetaten, og etter opprullingen av den ansvarsløse disponeringen av ordningens midler er tilliten i fagmiljøet svekket. 

Rina Mariann Hansen, vi ber deg nå om å lytte til fagfeltet, rydde opp og ta grep for å sikre Oslo kommunes kunstordning en styringslinje bygget på demokrati, transparens og armlengdes avstand!
-
Norske Billedkunstnere (NBK)
Norske Kunsthåndverkere (NK)
Unge Kunstneres Samfund (UKS)
Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA)
Norske Kunsthåndverkere, Oslo (NKO)

---

Dokumenter

Rapport Oslo biennalen

Telemarksforsk rapport 2017

Kulturtilskudd med spesifikasjoner, Oslo kommunes forslag til budsjett 2020

Forslag til budsjett 2020 Oslo kommune hoveddokument

Kunstplan for Oslo

Dato: 1.oktober 2019
​
På vegne av små og mellomstore kunstinstitusjoner i Oslo sender Kunstnernes Hus ut følgende pressemelding: 

Oslo kommune svikter kunst- og kulturinstitusjonene
 
I Oslo kommunes budsjettforslag for 2020 formuleres lovnader om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Tallene viser noe annet.
 
I sommer vedtok Oslo bystyre en ambisiøs kunstplan som stadfestet at «Oslo skal være et attraktivt arbeids- og bosted for en mangfoldig og nyskapende kunstnerbefolkning». Når Ap, MDG og SV forrige uke presenterte sitt budsjettforslag for 2020 var tonen derimot en annen: Forslaget inneholder rene kutt og mangel på indeksregulering på tvers av den levende, profesjonelle og skapende kunstscenen i Oslo. 
 
Oslos små og mellomstore visningssteder viser kunst på høyt nivå. Det er her kunsten vokser og utvikles, før den senere finner veien til museene og den internasjonale scenen. Det er her det skjer – det som så vakkert er formulert i teksten i budsjettet: «Det som skapes er viktig i seg selv, og at det skapes bidrar til den samlede idérikdommen i samfunnet». Samlet blir disse visningsstedene og andre mindre tiltak tildelt 8,8 millioner fordelt på 16 organisasjoner.
 
Til sammenligning blir driftsstøtten til Munchmuseet økt med over 200 millioner. Vi, de undertegnede organisasjoner fra det profesjonelle kunstfeltet i Oslo, er bekymret for kårene til morgendagens kunst, som skal vokse frem i skyggen av de store museene. I kommunens projeksjoner frem til 2023 ser vi også at støtten ikke bare står på stedet hvil, men er foreslått kuttet for hvert år. Det er bekymringsfullt.
 
Vi reagerer også sterkt på at Oslos kunstnerne blir avspist med en halv million kroner – fra 3 til 2,5 millioner – til kulturstipender, fordelt på alle kunstformer. Dette er midler som er særdeles viktige for kunstnerne som skaper innholdet i byens kulturliv.
 
Oslo har en fagsterk, engasjert og dedikert visuell kunstscene som består av kunstnere, små og mellomstore visningssteder, produsenter, verksteder og festivaler, som med personlig risiko sørger for at Oslo er en skapende by på internasjonalt nivå. Med sitt budsjett utviser kommunen en manglende forståelse for sammenhenger og lite anerkjennelse av det harde arbeidet som legges ned i kunstinstitusjonene våre hver eneste dag, for å sikre et variert og attraktivt kulturtilbud til byens befolkning og tilreisende besøkende.
 
Budsjettet er uholdbart og på ingen måte i tråd med målsettingene i den nye kunstplanen for Oslo kommune.
 
Vi mener at det gode arbeidet som hittil har blitt gjort med satsingen på kulturell infrastruktur må videreføres, at den vedtatte kunstplanen må følges opp med konkrete bevilgninger, samt at indeksregulering av tilskudd må implementeres og tydeliggjøres.
 
Den kommende byrådserklæring må styrke kunstnerøkonomien, løfte opp de små- og mellomstore kunstinstitusjonene og implementere Oslos første kunstplan for fullt. Dette arbeidet starter med budsjettet.
 
OPPROPET ER TILSLUTTET AV:
 
1857
222T
BOA – Billedkunstnerne i Oslo og Akershus
Fellesverkstedet
Forbundet Frie Fotografer
Fotogalleriet
Galleri Format
Galleri RAM
Kunsthall Oslo
Kunstneres Hus
Kunstnerforbundet
Kunstplass
Landsforeningen norske malere (LNM)
MELK
Noplace
Norsk Billedhoggerforening
Norsk kuratorforening
Norske grafikeres verksted
Norske tekstilkunstnere
Office for Contemporary Art Norway
Oslo Art Weekend
Oslo kunstforening
Oslo Open
Podium
Praksis
Tegnerforbundet
Tenthaus
UKS - Unge kunstneres samfund
Villa Romsli Fellesverksted