Støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten. Åpningstider: Ons - søndag 12 - 16. ​Rådhusgata 19, ​Anatomigården 0158, Oslo

Jessica MacMillan

I sin første separatutstilling i Oslo, fremstiller Jessica MacMillan solsystem som en skulpturpark. Everyday Moons består av tre 3D-animerte videoverk som tar for planetene Mars, Uranus og Jordkloden. Hver av planetene har fått en ny måne, en bestående av hvite, like, standard kaffekopper i porselen, en av fuktige, modne jordbær og en av hvite, myke ullsokker.

De visuelle bildene er utviklet i samarbeid med Dr. Charles H. Lineweaver som er professor ved Australian National University’s Planetary Science Institute (PSI). Sammen har de forestilt seg hvordan landskapet på hver av disse nye månene kunne sett ut. Som hva kan en bestemt diameter og hvor høyt kan fjellene på en sokkemåne være? Eller hvilken type atmosfære ville en jordbærmåne trengt for å forhindre at jordbærene øyeblikkelig frøs i verdensrommet ?

Videoene visualiserer fenomenet gravitasjonskollaps, et begrep som beskriver hvordan et astronomisk objekt blir bundet av materiens påvirkning og så trekkes inn mot dets tyngdepunkt. Med andre ord er gravitasjonskollaps det som gjør ting sfæriske i verdensrommet. Mindre legemer slik som asteroider og kometer har ofte irregulære former. Dette er fordi massen deres ikke er stor nok til at tyngdekraften kan overta og forme materien. Når legemets masse øker i størrelse finnes det et spesifikt punkt der tyngdekraften overtar og drar alt innover mot sfærens midte. Dette kan vi observere her på jordkloden også. I det man ser jord og steiner rulle ned en fjellside, kan man betrakte det som et lite øyeblikk i dannelsen av klodens form.

Jupiter, vol. I

I tillegg til videoene har MacMillan for anledningen publisert sin første fotobok: Jupiter, vol 1. Her har hun dokumentert sine møter med planeten Jupiter de siste fem år. Hver gang hun har sett planeten på himmelen har hun pekt opp mot Jupiter og tatt et bilde på mobiltelefonen. I hvert enkelt bilde ses Jupiter som en hvit prikk. På sidene har den hvite prikken den samme koordinaten, som betyr at noen av bildene, på grunn av en lav eller høy plassering av prikken, får en «bleed» fra toppen eller bunnen av arket. Jupiter står konstant på samme sted på arket, mens alt annet rundt planeten skifter plass.

Gjennom video, skulptur og installasjon bruker MacMillan hverdagslige gjenstander samt geofysisk orientering og optiske instrumenter for å undersøke konsepter innen astronomi og planetologi. Ved å plassere kjente, alminnelige gjenstander i astronomiske sammenhenger, søker hun å tilgjengeliggjøre de større skalaene av virkeligheten gjennom å skape en forbindelse til den taktile delen av hverdagslivet.

Jessica MacMillan (født 1987, New Hampshire, USA) er en kunstner og amatørastronom bosatt i Oslo. Hun har en master fra Kunstakademiet i Oslo (2016), og en bachelor i skulptur og kunsthistorie fra The Massachusetts College of Art and Design i Boston (2010). Hun har også studert astronomi ved Arizona State University. De siste solopresentasjonene av hennes arbeider inkluderer Galleri 54 i Gøteborg, (2018); Skaftfell Center for Visual Art, Seydisfjordur på Island (2017) og Studio 17 i Stavanger.  (2017). I 2019 var hun på en residency på øya Örö i Finland og på Ny-Ålesunds forskningsstasjon på Svalbard. Senere i 2021 har hun en soloutstilling på Noplace i Oslo.

 

ANMELDELSER

Kunstkritikk.no

Kunstavisen

Morgenbladet

Åpningstider
Ons – søndag
12 – 16

Adresse
​Rådhusgata 19 ​
Anatomigården 0158
Oslo

Kontakt
E-post: post@b-oa.no
Tlf. 41 313 190

BOA er en del av Kunst i Kvadraturen og er støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten

BOA – Billedkunstnerne i Oslo og Akershus © 2021.  Nettside av Medienor AS