Åpning under Oslo Art Weekend, 12. september kl 18.00 - 20.00
Artist - talk på Oslo kulturnatt, 13. september kl 19.00
Fredrik Berberg Po-tay-to Po-tah-to
«Jeg liker overblikket over byen. Jeg fascineres over strukturen byen er lagt opp i, hvordan kvartaler skaper flater, mens veinettet deler den opp med linjer og skaper komposisjoner. Sammen med toget og t-banen fungerer veiene som blodårer i en større organisme, som forflytter mennesker og nødvendigheter hit og dit, for slik å opprettholde en stabil tilstand. Jeg liker hvordan pragmatikken i t-banesystemene får legge føringer for valg, der stasjonene blir utformet på helt ulike måter, slik at de skiller seg ut og lett skal kunne gjenkjennes for de reisende. Der vognenes interiør tilrettelegges for å stue inn så mange mennesker som mulig. Komfort blir nedprioritert til fordel for metallrør de reisende som ikke får sitte må gripe tak i for å ikke ramle over ende. Eller den grafiske fremstillingen av t-banekartet, som ikke forteller noe som helst om landskap eller avstand, men flates ut i rette linjer og abstrakte ornamenter. Jeg fascineres av tanken på det endeløse arbeidet og den kollektive innsatsen som kreves for å bygge opp en by, hvor hver eneste kvadratcentimeter har blitt berørt av en menneskehånd. Byen demonstrerer sin egen historiske utvikling, der teknologi til en hver tid skaper nye muligheter og nye uttrykk, hvor disse varierende uttrykkene, side om side med eldre bygg, danner en sprikende helhet.»
Pseudorandom er navnet på en bestemt algoritme som genererer konstruerte tilfeldigheter. Helt tilfeldig blir det aldri, ettersom alle valg endatamaskin foretar seg er programmert. For å lage noe som fremstår uforutsigbart, bruker datamaskiner altså algoritmer for å produsere muligheter som virker tilfeldige nok. I et samarbeid med en webutvikler, har Fredrik Berberg produsert en programvare som tegner vilkårlige, linjebaserte komposisjoner, der valgene tas nettopp av denne tilfeldighetsalgoritmen. Programvaren er utviklet spesielt til utstillingen Po-tay-to Po-tah-to på BOA, der Berberg viser nye skulpturer utarbeidet ved bruk av denne algoritmen. På den måten setter han bort kunstneriske beslutninger til automatiserte dataprosesser, som tar objektive valg, helt løsrevet fra kulturelle forestillinger om estetiske prinsipper. Gjennom flere lag av informasjon undersøker Berberg aspekter knyttet til både oversettelse, struktur og arbeidskraft. I sitt virke er Berberg opptatt av forholdet mellom det fysiske og det virtuelle, der digital 3d-modelering har blitt et sentralt verktøy. I møte med virtuell modellering, har arkitektur blitt en representant for hva som definerer hans omgivelser, og deretter en representant for den fysiske verdenen. Berberg har som intensjon å skape et kompromiss mellom disse to verdenene. Gjennom en fri tilnærming bearbeider han bruddstykker av arkitekturen gjennom et 3d-modeleringsprogram. Programmets muligheter og begrensninger setter et tydelig avtrykk på det visuelle språket, og skaper komplekse, geometriske formasjoner. Behandlingen av disse bruddstykkene foreslår en søken etter skulpturelle potensialer i omgivelsene.
Fredrik Berberg (f.1986, Skien) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (MA 2013). Nå bor og arbeider han i Oslo. Tidligere utstillinger inkluderer blant annet Chassis, Telemark Kunstsenter, Skien; Intersect with Faces, Noplace, Oslo; Dreams and Hopes, Elephant Kunsthall, Lillehammer; og senest ved Space at Night, Palmera, Bergen. Samtidig med utstillingen ved BOA, er Berberg aktuell med gruppeutstillingen Rostockgata Skulpturpark ved Kunsthall Oslo.