Happy, fargeblyanter på sort papir,110 x 75 cm, 2019.

​
​13. juni - 7. juli 2019

Åpning. 13. juni kl 18. 00 - 20. 00

Hanne Lydia Opøien Figenschou

TOURIST



22.
det er jeg som er turisten,
blar gjennom livet som en Lonely Planet,
setter bokmerker, ser ting gjennom linser,
venter på den endelige destinasjonen
 
Turist, person som reiser i eget og/eller andre land for sin fornøyelses skyld; person som oppholder seg midlertidig utenfor hjemmet i ikke-ervervsmessige øyemed.
(Store Norske Leksikon)

Jeg reiser i mine tegninger. Motivene inkluderer, parallellt med den subjektive reisen, det vi markedsfører oss med, som representativt for identitet. Klassiske objekter som gensere, sokker, luer, vesker og plastposer. Alle hentet fra ulike reiser, de har blitt med. 

Jeg reiser ofte mellom sør og nord. I løpet av en time og femti minutter i luften forflytter jeg meg i samme avstand som fra Oslo til langt nedover på kontinentet. Jeg får alltid jetlag ved ankomst. Jeg skriver ofte under disse reisene. Reisene inviterer til observasjoner. Betraktninger av andre som er underveis. På busser, flyplasser, fly og båter. Toaletter. Benker. Serveringssteder. Det skjer noe med menneskene som forflytter seg. Når de reiser sammen eller skjermer seg alene bak digitale gjenstander og glass. Man kan være turist i eget liv. La reiser være en hinne mellom seg selv og noe annet. Som vi bruker digitale plattformer som beskyttelse og iscenesettelse av egne liv. Det finnes også noe naivt og grådig i turismen. De reisendes vilje til å overse flyskam og tilbakeholdenhet. De livstrøtte tvungne samværene med personer der det ikke er mer å si. Utslittheten av jaget på noe som ikke finnes der og da, noe som ikke stemmer med lykken i reklamene.

Juli 2018 var jeg på et kunstneropphold ved Kunstkvartalet i Lofoten. Prosjektet var planlagt lang tid i forveien. Allikevel tok det form underveis. Det ble klarere for meg hva det handlet om da jeg så hvordan jeg måtte reise for å komme meg dit jeg ville. I hvilke områder jeg skulle bevege meg, med hvilke transportmidler. Jeg var blitt en turist.

Reiser med Hurtigruten, med fly, bilturer og turistnæring med bobiler på smale veier. I mangel av dyrt og prangende kamerautstyr valgte jeg som mange andre kvinnelige turister, å fotografere og filme med mobilen. Uten å tenke iscenesettelse. Tilsynelatende tilfeldig, allikevel beskrivende. Ved å se gjennom billedmaterialet i høyt tempo opphørte den individuelle opplevelsen, den subjektive historien blir minimert. Gjennom opplevelsene blir man en turist.

Billedmaterialet som skulle utgjøre den ferdige videoen lå på min datamaskin. Så døde min mor helt plutselig. Jeg mistet min siste gjenlevende foreldre og min beste venn. I et forsøk på å flytte hennes foto til en harddisk for videre bevaring havnet de midt blant mitt eget billedmateriale. Hennes turistfoto infiltrerte mine med sår inderlighet. Slik endret materialet seg og hun får være med i videoen post mortem. Som turist.

Under oppholdet i Lofoten gjorde jeg en performance på Valbergstranda. Ord i vann. Folk kom fra fjern og nær, i biler og båter. Jeg leste tekster fra boken Etterskjelv. Naturen skapte den perfekte scenografi. Jeg sto ute i vannet i slagstøvler og ullgenser. Etterhvert som jeg leste kastet jeg arkene bak meg i sjøen. Når det flødde kom ordene tilbake med vannet. I forkant av performancen leste jeg den romerske dikteren Catullus (ca. år 84 – 54 f.kr). Det var en tilfeldighet at jeg kom over hans tekster. Hans direkte språk. At han tillater seg å vise smerte, forakt og kjærlighet. Han diskuterer sex. Tekstene inspirerte meg til å fortsette å skrive. 

Seks tegninger, farveblyant på sort papir, 2018-19.
Plaines, cars and boats (and a loss), 39:28 min, loop, 2019. Delvis lyd. Redigert av Matilda Höög.
Teller Teslaer / Counting Teslas, 29 dikt, 2019. Boken er oversatt til engelsk av Svein Svarverud.

Hanne Lydia Opøien Figenschou er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Konstfack i Stockholm. Arbeidene omhandler tema som kjønn og identitet, gjennom medier som tegning, tekst og video. Gjennomgående er interessen for det tydelige og offentlige satt i sammenheng med det intime. Tekst benyttes som prosa i videoverk kalt Videoprosa,og som dikt i bokform. I sitt arbeide fokuserer hun på aspekter ved kommunikasjon og har fokusert på vold i nære relasjoner, da særlig ettervirkningene av vold. Hun har tematisert selvportrettet gjennom en årrekke noe som kuliminerte i soloutstillingen SELFIES ved Bomuldsfabriken Kunsthall i 2013. Figenschou har en hel rekke utstillinger bak seg, og har mottatt flere priser for sine arbeider, blant annet Weidemannprisen, Håkon Blekens pris og Juryens pris ved Nordnorsken 2015. Hun er innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design, Nord Norsk Kunstmuseum, Sparebank 1 stiftelsen Nord-Norge, Trondheim Kommune, Oslo Kommune og Trondheim Kunstmuseum blant flere. Siste separatutstilling i Oslo var The Menopause Collectionved Galleri 69, Oslo, 2017. Utstillingen ble supplert med boken Etterskjelv / Aftershocks, 29 dikt. Foregående publikasjoner er labile dokumenter / volatile documents, (2013) og Beretningen om et varslet brudd/ An Account of Predicted Estrangement, (2015). Boken Teller Teslar / CountingTeslas, (2019), lanseres på åpningsdagen av utstillingen. Boken er kostnadsfri. Alle bøker er oversatt til engelsk og utgitt på eget forlag. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

TOURIST
 
22.
the tourist is me,
leafing through life like a Lonely Planet,
leaving bookmarks, seeing things through lenses,
waiting for the final destination
 
Tourist, person travelling through their homeland or foreign countries for entertainment purposes; person temporarily residing abroad in a non-professional capacity. (Store Norske Leksikon)

I travel through my drawings. Parallel to the subjective journey, the subjects include what we use for personal marketing to establish identity. Classic items such as sweaters, socks, hats, purses and plastic bags. All of them residue from previous journeys, they came home with me.

I travel regularly between South and North. Within one hour and fifty minutes I travel the same distance as going from Oslo to the Southern part of the Continent. On arrival, I always have a jet lag. I often write on these trips. The trips encourage observation. Views of other travellers. In airports, on buses, planes and boats. Toilets. Benches. Restaurants. Something happens to people when they relocate, when they travel together or hide themselves behind digital units or drinks. You can be a tourist in your own life. Turn travel into a membrane between yourself and something completely different, just like we use digital platforms to protect and stage our own everyday lives. Tourism also has an element of naivety and greed, the traveller’s willingness to transcend CO2footprints and aloofness. The ennui of forced interactions with people who have nothing more to say. The exhaustion from chasing something intangible, something that doesn’t match the happiness in the adverts.

In July 2018 I was artist in residence at Kunstkvarteret Lofoten. The project was planned way ahead. Even so, it became a work in progress. It took shape as I realized how I had to travel to get to where I wanted. Which areas I had to move through, and with which means of transportation. I had become a tourist.

Travels with Hurtigruten and by plane, road trips and tourism in campers on narrow roads. In the absence of expensive and showy cameras I chose a common option among female tourists, taking pictures and making videos with my cellphone without staging events. Apparently random, but still descriptive. By watching the images at accelerated speed, the individual experience disappears and the subjective story becomes marginal. The resulting experience turns the viewer into a tourist.

The images for the finished video were gathered on my computer. Then, quite suddenly, my mother died. I lost my last living parent and my best friend. In an attempt to move her photos to a hard drive for preservation, they mingled with my own pictures. Her tourist photos infiltrated mine with painful sincerity. The original material thus transformed, she takes part in the video post mortem. As a tourist.

During my residence in Lofoten I staged a performance at Valbergstranda. Words in water. People came from near and far, in cars and boats. I read poems from the book Aftershocks. Nature created the perfect backdrop. I was standing in the water wearing wellingtons and a woollen sweater. As I read, I threw the sheets of paper behind me into the sea. At high tide the sea brought the words back to shore. Before the performance I read the Roman poet Catullus (approx. 84–54 BC). I came across his poems by accident. The straightforward language. The willingness to show pain, contempt and love. He discusses sex. His poems inspired me to keep writing. 

Six drawings, coloured pencils on black paper, 2018–19.
Planes, cars and boats (and a loss), dur 39m 28s, loop, 2019. Partial soundtrack. Edited by Matilda Höög.
Teller Teslaer / Counting Teslas, 29 poems, 2019. English translations by Svein Svarverud.

Hanne Lydia Opøien Figenschou studied at the Trondheim Academy of Fine Art and Konstfack in Stockholm. Her works explore themes of gender and identity through the mediums of drawing, text and video, expressing a recurrent interest in the blatant and public versus the intimate. Text is employed in installations with narrative themes, as prose in the video works called Videoprosa, and as poetry collected in books. In her work, she examines aspects of communication, and has focused violence in close relations, particularly the after-effects of violence. The self-portrait has been a recurring theme for several years, culminating in the solo exhibition SELFIESat Bomuldsfabrikken Kunsthall in 2013. Figenschou has had a large number of exhibitions and won several awards, among them Weidemannprisen, Håkon Blekens pris and the jury award at Nordnorsken 2015. Her works have been purchased by the National Museum of Art, Architecture and Design, Nordnorsk Kunstmuseum, Sparebank 1-stiftelsen Nord-Norge, the municipalities of Trondheim and Oslo, and Trondheim Kunstmuseum, among others. Her last solo exhibition in Oslo was The Menopause Collectionat Galleri 69 in 2017. The exhibition was supplemented by the book Etterskjelv / Aftershocks, containing 29 poems. She has previously published labile dokumenter / volatile documents(2013) and Beretningen om et varslet brudd / An Account of Predicted Estrangement(2015). The book Teller Teslar / Counting Teslas(2019) is presented for free at the opening of the exhibition. All of the books have been translated into English and published by her own company. The exhibition is sponsored by the Arts Council Norway.
 
Foto: Adrian Bugge

​Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd.