Carl Martin Hansen, SVEVENDE FIGUR
|
|
#3
11. august- 11. september 2016 Vernissage 11. august kl. 18.00 Carl Martin Hansen SWAY Utstillingen med Carl Martin Hansen i Galleri BOA i Oslo inneholder både skulpturelle arbeider, malerier og tegninger. Et hovedelement vil være en installasjon av transparente malerier montert fritt i rommet. Utstillingen har tittelen SWAY, et ord med dobbelt bunn som antyder både bevegelse og musikalske referanser. Det vil i forbindelse med utstillingen bli lansert et nytt kunstkatalog med en collage av billedinntrykk fra arbeider, skisser og prosesser samt et utvalg av tekster. For videre informasjon om arbeider av Carl Martin Hansen se www.cs55.no/cmh . Utdrag fra katalogtekster: "De er fryktelig pene, disse tegningene. Virkelig pene, på den måten som vanligvis bare jenter klarer å være. Aldri en mann, og i hvert fall ikke en tegning. Og jeg må jo innrømme det – jeg var totalt utslitt da jeg så dette i Bergen for to dager siden, og hele dagen etter gikk jeg zombifisert rundt i Oslo uten å bli kvitt eksponeringen av dem på øyelokkenes innside, før jeg nå, virkelig kritisk sliten, nedtegner disse sytete radene i Bodø en søndagskveld. Det er neppe tilfeldig at jeg griper etter termer som vanligvis er forbeholdt musikkanmeldelser, fordi denne utstillingen er også dette – en dyp, murrende bassgang med en feedbackdynket gitarsolo over. Den typen jazz som bare blir spilt av rockemusikere. Eller ok da, den typen jazz som bare blir malt av billedkunstnere." Tommy Olsson "Vi ser vibrerende rom, bygd opp av felt, hvor noen forblir ubehandlet, andre har en tydelig materialitet ved seg, strekene danner bevegelse og rytme, fargenes ulike stemme går i ulike retninger, lyder oppstår, i rommet finner du deg selv i bevegelse, du vil gå frem og tilbake, du går tett på og lukter, du tar noen skritt tilbake for å få helheten, du må ta på kroppen din og oppdager at bildene har satt seg fysisk et sted. Det hele skjer ganske raskt, men det totale kaos uteblir. Det kan synes som Carl Martin har publikum i sin hule hånd i sine valg av estetisk uttrykksform. Det tydelig utydelige holder oss fast, vi blir nødt til å tenke selv. Og når vi har tenkt en stund, blir de nonfigurative bildene en slags altertavle. En konsentrert flate hvor livet utspiller seg, døden, oppstandelsen, kjærligheten og grådigheten - alt i dette velkjente fryktelige vakre dramaet. Og vi lukker øynene og ser mørket spise lyset." Gitte Sætre |
