|
#7 7. januar - 14. februar 2021 Jessica MacMillan EVERYDAY MOONS I sin første separatutstilling i Oslo har Jessica MacMillan gjort vårt solsystem om til en skulpturpark. Everyday Moons består av tre 3D-animerte videoverk som tar for seg banene til planetene Mars, Uranus og Jordkloden. I de enkelte videoene har MacMillan skapt en ny måne for hver planet, en av kaffekopper i porselen, en av jordbær og en av ullsokker. De visuelle bildene er utviklet i samarbeid med Dr. Charles H. Lineweaver som er professor ved Australian National University's Planetary Science Institute (PSI). Sammen har de forestilt seg hvordan landskapet på hver av disse nye månene kunne sett ut. Som hva kan en bestemt diameter og hvor høyt kan fjellene på en sokkemåne være? Eller hvilken type atmosfære ville en jordbærmåne trengt for å forhindre at jordbærene øyeblikkelig frøs i verdensrommet? Videoene visualiserer fenomenet gravitasjonskollaps, et begrep som beskriver hvordan et astronomisk objekt blir bundet av materiens påvirkning og så trekkes inn mot dets tyngdepunkt. Med andre ord er gravitasjonskollaps det som gjør ting sfæriske i verdensrommet. Mindre legemer slik som asteroider og kometer har ofte irregulære former. Dette er fordi massen deres ikke er stor nok til at tyngdekraften kan overta og forme materien. Når legemets masse øker i størrelse finnes det et spesifikt punkt der tyngdekraften overtar og drar alt innover mot sfærens midte. Dette kan vi observere her på jordkloden også. I det man ser jord og steiner rulle ned en fjellside, kan man betrakte det som et lite øyeblikk i dannelsen av klodens form. Jupiter, vol. I I tillegg til videoene har MacMillan for anledningen publisert sin første fotobok: Jupiter, vol 1. Her har hun dokumentert sine møter med planeten Jupiter de siste fem år. Hver gang hun har sett planeten på himmelen har hun pekt opp mot Jupiter og tatt et bilde på mobiltelefonen. I hvert enkelt bilde ses Jupiter som en hvit prikk. På sidene har den hvite prikken den samme koordinaten, som betyr at noen av bildene, på grunn av en lav eller høy plassering av prikken, får en «bleed» fra toppen eller bunnen av arket. Jupiter står konstant på samme sted på arket, mens alt annet rundt planeten skifter plass. Gjennom video, skulptur og installasjon bruker MacMillan hverdagslige gjenstander samt geofysisk orientering og optiske instrumenter for å undersøke konsepter innen astronomi og planetologi. Ved å plassere kjente, alminnelige gjenstander i astronomiske sammenhenger, søker hun å tilgjengeliggjøre de større skalaene av virkeligheten gjennom å skape en forbindelse til den taktile delen av hverdagslivet. Jessica MacMillan (født. 1987, New Hampshire, USA) er en kunstner og amatørastronom bosatt i Oslo. Hun har en master fra Kunstakademiet i Oslo (2016), og en bachelor i skulptur og kunsthistorie fra The Massachusetts College of Art and Design i Boston (2010). Hun har også studert astronomi ved Arizona State University. De siste solopresentasjonene av hennes arbeider inkluderer Galleri 54 i Gøteborg, (2018); Skaftfell Center for Visual Art, Seydisfjordur på Island (2017) og Studio 17 i Stavanger. (2017). I 2019 var hun på en residency på øya Örö i Finland og på Ny-Ålesunds forskningsstasjon på Svalbard. Senere i 2021 har hun en soloutstilling på Noplace i Oslo. 
For her first solo exhibition in Oslo, Jessica MacMillan has turned our solar system into a sculpture park. Consisting of three 3D-animated video works, Everyday Moons brings us to the orbits of Earth, Mars, and Uranus, where MacMillan has created a new moon for each planet: one of porcelain coffee cups, one of strawberries, and one of wool socks.
The imagery in the videos was developed in collaboration with Dr. Charles H. Lineweaver, a professor at the Australian National University's Planetary Science Institute (PSI). The pair worked together to imagine what a landscape on each of these moons might look like—for example, how big can the mountains be on a moon of socks at a specific diameter, or what sort of atmosphere would a moon of strawberries need in order to keep them from freezing instantly in space. The videos visualize the phenomenon of gravitational collapse—the contraction of an astronomical object due to the influence of its own gravity, which tends to draw matter inward toward the center of gravity. In other words, it is that which makes things spherical in space. Smaller bodies such as asteroids and comets are often irregular shapes, because their mass is not large enough for gravity to overtake other binding forces of their material. But as the mass of a body becomes larger, there is a specific point for every element when gravity takes over and begins to pull it into a sphere. It can be seen here on Earth: when walking along a mountainside and dirt or stones roll down a hill, it can be thought of as the Earth become a just a bit more spherical. Jupiter, vol. I In addition to these video works, for this exhibition MacMillan has published her first photo book, Jupiter, vol I., in which she documents the last five years of her encounters with the planet Jupiter. Each time she notices the planet Jupiter in the sky, she points to the planet, and takes a photo with her phone. In each photo, Jupiter is seen as a white dot. On each page in the book, the white dot has been placed in the same coordinate—meaning that some photos, because of a low or high location of the dot within the image, may bleed partially off the top or bottom of the page. Jupiter becomes the constant, while everything else around it shifts. Through video, sculpture and installation, MacMillan's work uses ordinary found objects, geophysical orientation, and optical instruments to investigate concepts in astronomy and planetary science. By placing familiar, everyday objects in astronomical contexts, she aims to domesticate the larger scales of reality and create a connection through the tactility of daily-life experience. Jessica MacMillan (b. 1987, New Hampshire, USA) is an artist and amateur astronomer that lives in Oslo, Norway. She holds an MFA in fine arts from the Academy of Fine Art in Oslo (2016), a BFA in sculpture and art history from the Massachusetts College of Art and Design, Boston (2010), and has studied astronomy through Arizona State University. Recent solo presentations of her work include exhibitions at Galleri 54 in Gothenburg, Sweden (2018); Skaftfell Center for Visual Art, Seydisfjordur, Iceland (2017); and at Studio 17 in Stavanger, Norway (2017). In 2019 she was an artist-in-residence at Örö Island, Finland, and at Ny-Ålesund research station in Svalbard. In June 2020, she will have an additional solo exhibition in at Noplace, Oslo. Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norske Billedkunstnere.
ANMELDELSER |
BOA er en del av Kunst i Kvadraturen og er støttet av Norsk Kulturråd og Kulturetaten
|
